
I den innerste kroken i det smaleste smuget i den skumleste delen av byen sitter Endre og teller forbipasserende. Jeg ble telt både to og tre ganger, og er foreløpig den eneste søn har turt meg inn til han. I dag krysser vi fingrene for Endre og håper han husker nødnummeret bare sånn i tilfelle rottefelle!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar